Blogginnlegg

Det hele startet på 1800-tallet da Gregor Mendel, genetikkens far, så hvordan egenskapene til erteblomstene ble ført videre fra generasjon til generasjon. Genteknologi er et begrep som brukes om det å karakterisere, endre og gjøre bruk av gener og DNA. Forskningen på stamceller handler om å finne ut hvordan friske celler oppfører seg når de erstatter en skadet celle. Denne teknologien er på full fart framover og vil snart være en viktig del av våre liv. 

Forskere håper at stamceller i fremtiden kan brukes i behandlinger av forskjellige sykdommer. En av disse er Parkinsons sykdom. Parkinsons er en progredierende bevegelsessykdom som rammer kommunikasjonen mellom muskler og nerver. Dette er på grunn av mangel på dopaminproduserende celler i hjernen. Siden det ikke finnes en helbredende kur for dette fra før, håper forskere på en behandling. Her vil kunstig produserte celler settes inn for å bygge opp igjen det som har blitt ødelagt. 

Det er nettopp dette et fransk-engelsk forskerteam forsket på fra 2006-2009. Parkinsonssyke har primært blitt behandlet med et legemiddel i pilleform. Problemet deres med den typen medisinering var at hjernens konsentrasjon av dopamin stiger og faller hele tiden. Leger håpet på at forskere en dag skulle finne en metode som gjorde at konsentrasjonen av dopamin i hjernen kunne holde seg på et høyt stabilt nivå. 

Den nye metoden går ut på å skape en slags dopaminfabrikk i hjernen. Behandlingsmetoden er prøvd ut på aper med positive resultater. Dette bekrefter det engelske tidsskiftet Science Translantional Medicine. 

For å teste ut behandlingsmåtene, ga forskerteamet hjernegift til apene slik at de utviklet skjelvinger, stivhet og den ustabile kroppsholdninga som kjennetegner parkinsonspasienter. Deretter startet forskerne behandlingen med genterapi. De satte inn tre forskjellige typer gener i apenes hjerner, som var viktige for å produsere signalstoffet dopamin. Forskningen har pågått i tre år og har fått positive resultater. Forsøket viser at parkinsonssyke muligens kan vente seg en nyere og mer effektiv behandlingsmetode i løpet av kortere tid enn forventet. 

Det er derfor vi ønsker behandling for denne sykdommen. Parkinson er en sykdom som ødelegger livet for mange, og blir bare verre og verre etterhvert. 

Et videre dilemma er at om slik behandling blir lovlig i andre land, hvordan skal vi da stille oss? Om det blir lovlig i for eksempel Danmark så vil vi i Norge ikke ha mulighet til å stoppe folk fra å dra dit og få behandling. Skal vi da fortsatt stå på vårt, eller skal vi ta framskrittet og legalisere slik forskning? 

Disposisjon over fremføring

Til uka skal vi ha fordypningsoppgave i naturfag. Jeg har derfor valgt å ha en fremføring og suksesjoner i et økosystem. Nedenfor er en disposisjon over fremføringen. (Forebehold for endring)

Læreplanmålene:

-       - 2a: Beskrive suksesjonsprosesser i et økosystem.

-       - 2c: Gjøre rede for faktorer som virker inn på størrelsen til en populasjon.

Innledning:

-      -  Presentere innhold

Økosystem (kort):

-       - Forklare hva det er (eks skog)

-       - Art

-       - Populasjon

-       - Samfunn

Suksesjoner (generelt)

-       - Forklare hva det er.

-       - Både store og små endringer

-       - Stabilt og ustabilt samfunn

Primærsuksesjon

-       - Kjennetegn

-       - Årsaker

-       - Eksempler

Sekundærsuksesjon

-       - Kjennetegn

-       - Årsaker

-       - Eksempler

Ulike faser gjennom en suksesjon + menneskelig inngrep:

-       - Pionerfasen

-       - Konsolideringsfasen

-       - Klimaksfasen

-       - Menneskelig inngrep

Populasjonsøkologi

-       - Reproduksjon og bæreevne – (områdets bæreevne)

-       - Faktorer som bremser populasjonsveksten

Populasjonsvekst

-       - Kontrollert vekst S-kurver

-       - Ukontrollert vekst: J-kurver

-       - Sykliske svingninger

Kilder

-       http://ndla.no/nb/node/5384

-       http://no.wikipedia.org/wiki/%C3%98kosystem

-       http://ndla.no/nb/node/63219

-       Lærerbok: Naturfag 3

Stjernehimmelen

Vi på Åssiden videregående skole fikk oppgaven å observere stjernebilder og stjernenes bevegelse en stjerneklar kveld. På grunn av at det er flere strølys rundt der jeg bor, er det en faktor for at jeg muligens ikke ser alle stjernene. 

Den første stjernen vi skulle se etter var Karlsvogna som ligger nordover. Denne var lett å finne siden jeg visste hvordan den så ut. På den nest siste stjerna i hanken er en synlig dobbeltstjerne vi ser som heter Mizar og Alcor.

Deretter skulle vi finne polarstjerna. Stjernen er ikke like lyssterk og var derfor ikke like lett å finne. Man kan derimot finne den hvis man ser Karlsvogna og sikter langs linjestykket mellom de to stjernene til høyre i selve vogna. Gå deretter 4-5 slike linjestykker opp og da finner man den.

Vi skulle også observere bevegelsen til stjernene. Jeg la merke til hvordan Karlsvogna og polarstjerna var plassert i forhold til hverandre. Etter noen timer kunne man se tydelig at de hadde flyttet seg mot øst.

Stjernebildene i nord flytter seg mot øst og stjernebildene i sør flytter seg mot vest. 

En annen stjerne vi skulle finne var Kassiopeia. Denne kan vi se om man ser fra hanken til Karlsvogna mot polarstjerna og videre gjennom den. Stjernebildet ser ut som en skjev ”w”.

 

Den eneste galaksen vi kan se med det blotte øyet fra den nordlige halvkule heter Andromedagalaksen. Det er det eneste vi kan se utenfor vår egen galakse, Melkeveien. Man ser denne hvis man fortsetter videre gjennom Kassiopeia og finner stjernebildet Pegasus. Dette stjernebildet ser ut som karlsvogna men hanken går oppover. Hvis man da ser på den andre stjerna i hanken og går litt ut skal man kunne se Andromedagalaksen. Den skal se ut som en tåkete dott, men på grunn av at jeg ikke hadde prismekikkert fikk jeg ikke observert denne.

Stjernebildet svanen fant jeg heller ikke. Inni stjernebildet ligger det et svart hull som man selvsagt ikke kan se. Til høyre på skrå skal man også kunne se stjernen Vega som er svært lyssterk. Her er det observert gassplaneter og det er mulig at det også finnes jordliknende planeter der.

Nå som det er vinter er det lett å observere stjernebildet Orion. Stjernen øverst til venstre i dette stjernebildet heter Betelgeuse og stjernen nederst til høyre heter Rigel. Disse har forskjellige farger. Betelgeuse er rød og Rigel er blåhvit og dette kommer av forskjellige temperaturer. Røde stjerner er kjølige (ca 1500 - 2500 celcius), og blåhvite stjerner er varme (ca 12000 - 25000 celcius). 

Under Orions belte ser man Orions sverd og det blir faktisk dannet stjerner der nå.

Et annet stjernebilde jeg heller ikke fant denne gangen var Sirius. Denne er ned til venstre for Orion. Etter sola er Sirius himmelens mest lyssterke stjerne.

Det er slik at himmelen ser forskjellig ut avhengig av både tidspunkt på året, tidspunkt på natten og hvilken breddegrad man observerer fra. Men med et dreiekart kan man orientere seg lett på stjernehimmelen. Allikevel må man ha et kart som er laget for dine breddegrader.