Stjernehimmelen

Vi på Åssiden videregående skole fikk oppgaven å observere stjernebilder og stjernenes bevegelse en stjerneklar kveld. På grunn av at det er flere strølys rundt der jeg bor, er det en faktor for at jeg muligens ikke ser alle stjernene. 

Den første stjernen vi skulle se etter var Karlsvogna som ligger nordover. Denne var lett å finne siden jeg visste hvordan den så ut. På den nest siste stjerna i hanken er en synlig dobbeltstjerne vi ser som heter Mizar og Alcor.

Deretter skulle vi finne polarstjerna. Stjernen er ikke like lyssterk og var derfor ikke like lett å finne. Man kan derimot finne den hvis man ser Karlsvogna og sikter langs linjestykket mellom de to stjernene til høyre i selve vogna. Gå deretter 4-5 slike linjestykker opp og da finner man den.

Vi skulle også observere bevegelsen til stjernene. Jeg la merke til hvordan Karlsvogna og polarstjerna var plassert i forhold til hverandre. Etter noen timer kunne man se tydelig at de hadde flyttet seg mot øst.

Stjernebildene i nord flytter seg mot øst og stjernebildene i sør flytter seg mot vest. 

En annen stjerne vi skulle finne var Kassiopeia. Denne kan vi se om man ser fra hanken til Karlsvogna mot polarstjerna og videre gjennom den. Stjernebildet ser ut som en skjev ”w”.

 

Den eneste galaksen vi kan se med det blotte øyet fra den nordlige halvkule heter Andromedagalaksen. Det er det eneste vi kan se utenfor vår egen galakse, Melkeveien. Man ser denne hvis man fortsetter videre gjennom Kassiopeia og finner stjernebildet Pegasus. Dette stjernebildet ser ut som karlsvogna men hanken går oppover. Hvis man da ser på den andre stjerna i hanken og går litt ut skal man kunne se Andromedagalaksen. Den skal se ut som en tåkete dott, men på grunn av at jeg ikke hadde prismekikkert fikk jeg ikke observert denne.

Stjernebildet svanen fant jeg heller ikke. Inni stjernebildet ligger det et svart hull som man selvsagt ikke kan se. Til høyre på skrå skal man også kunne se stjernen Vega som er svært lyssterk. Her er det observert gassplaneter og det er mulig at det også finnes jordliknende planeter der.

Nå som det er vinter er det lett å observere stjernebildet Orion. Stjernen øverst til venstre i dette stjernebildet heter Betelgeuse og stjernen nederst til høyre heter Rigel. Disse har forskjellige farger. Betelgeuse er rød og Rigel er blåhvit og dette kommer av forskjellige temperaturer. Røde stjerner er kjølige (ca 1500 - 2500 celcius), og blåhvite stjerner er varme (ca 12000 - 25000 celcius). 

Under Orions belte ser man Orions sverd og det blir faktisk dannet stjerner der nå.

Et annet stjernebilde jeg heller ikke fant denne gangen var Sirius. Denne er ned til venstre for Orion. Etter sola er Sirius himmelens mest lyssterke stjerne.

Det er slik at himmelen ser forskjellig ut avhengig av både tidspunkt på året, tidspunkt på natten og hvilken breddegrad man observerer fra. Men med et dreiekart kan man orientere seg lett på stjernehimmelen. Allikevel må man ha et kart som er laget for dine breddegrader.